Kunstig intelligens og maskinlæring har eksistert i mange år, men gjorde sitt inntog for alvor på tampen av fjoråret. I dag finnes det en rekke tjenester og programmer som kan løse det aller meste av utfordringer du måtte ha, og flere er underveis. Man kan få hjelp med alt fra å skrive avansert kode til nettsider (Replit, Amazon CodeWhisperer, Codeium, Tabnine), til å generere visuelle medier (Midjourney, DALL-E, Craiyon, Stable Diffusion) eller skrive gode tekster (Copy.ai, Writesonic, ChatGPT, Jasper). Kunstig intelligens åpner opp for at enda flere kan drive med kreativitet, iverksette originale idéer og skape noe helt nytt. Da er det viktig at de større selskapene henger med i svingen.
Det er allerede flere bedrifter og selskaper som har tatt i bruk kunstig intelligens i markedsføringen sin. Ketchupprodusenten Heinz spurte en AI om den kunne generere et bilde av en ketchupflaske, og resultatet ble en rekke tolkninger som alle bar samme likhet: De lignet på en Heinz-flaske alle sammen. Og Salvador Dalí-museet i Florida tok i bruk AI-tjenesten DALL-E (naturligvis) for å skape surrealistiske tolkninger av de besøkendes drømmer i en egen utstilling.
Bruk av kunstig intelligens og maskinlæring på arbeidsplassen er forholdsvis nytt, og med innovasjon følger også reguleringer. EU holder i disse dager på med å utarbeide en rekke retningslinjer for å sikre etisk bruk av kunstig intelligens på jobb. For ikke å snakke om hvordan man skal tolke opphavsrett i en situasjon der en AI har skapt et åndsverk. Per nå er det viktig å anse kunstig intelligens som et verktøy for inspirasjon og læring – og ikke en erstatning for originale idéer.
Å skape sin egen identitet i virtuelle verdener er heller ikke noe nytt. Second Life var et stort gjennombrudd da det ble lansert for nesten 20 år siden, og siden den gang har både MySpace, Facebook, LinkedIn, Instagram og Twitter tillatt brukere å skape sin egen digitale identitet på en gitt plattform. Men med ny teknologi kommer nye måter å uttrykke seg selv på, og 2 av 5 amerikanske Gen Z-ere mener eksempelvis at digital mote er en viktigere form for selvuttrykking enn i den «ekte verdenen».
Flere selskaper tilbyr nå virtuelle klær og produkter til bruk på plattformer som Roblox, Minecraft og Fortnite. Burberry, Ralph Lauren, Nike og H&M er bare noen få av tilbyderne, og skal man tro trendene er dette et marked i ekstrem vekst. I 2021 genererte den digitale klesbransjen 498 millioner dollar i omsetning, og estimatene for 2031 tilsier at den kommer til å nå rundt 4,8 milliarder dollar. Det er mye som tilsier at den digitale sfæren er, og kommer til å være, en utrolig viktig plattform for en rekke bransjer i årene som kommer.
Verden har vært gjennom en enorm prøvelse de siste årene. Pandemi, krig, inflasjon, matvaremangel og økte levekostnader gjør at forbrukere er nødt til å ta grep rundt sin egen privatøkonomi, og dette har naturligvis en påvirkning på bransjer og selskaper. Forbrukere må nå skille mellom essensielle og ikke-essensielle innkjøp, og gjenbruk, reparasjon og resirkulering er svært populært blant yngre konsumere. Dette tvinger en del selskaper og bransjer til selv å ta grep.
Klarna har gått fra en betalingstjeneste til en fullverdig shoppingopplevelse, og bruker sofistikerte algoritmer i sin egen app for å sikre at du som forbruker finner nøyaktig det produktet du leter etter til den laveste prisen tilgjengelig. IKEA har utviklet et konsept der sensorer i møblene du kjøper merker hvorvidt du bruker produktet eller ikke, og gir deg tips til alternativ bruk eller om du eventuelt bør vurdere gjenbruk. Nike har et konsept i flaggskipbutikken i London der roboter i butikken kan rense og reparere skoene dine, eller eventuelt gjøre endringer slik at de blir enda mer tilpasset deg og din stil. Og i London har de en Foodora-lignende tjeneste der syklister henter og leverer klær som trenger å repareres eller skreddersys. Når forbrukervanene endrer seg drastisk, er det viktig at bransjene følger etter.
Og tett knyttet til dette er naturligvis bærekraft. Store deler av verdens befolkning har allerede merket klimaendringer tett på, og flere mener de vil merke dem enda mer i årene som kommer. Samtidig er det en økende skepsis blant folk flest om hvorvidt store bransjer og selskaper faktisk gjør klimavennlige og bærekraftige endringer, eller om de kun forteller om det. 3 av 4 nordmenn mener selskaper overdriver i sin kommunikasjon rundt bærekraft og miljø, og det er lett å bli tatt for såkalt «grønnvasking».
Flere og flere forbrukere blir mer bevisste i sine valg, og velger oftere de mer miljøvennlige alternativene hvis mulig. Da er det svært viktig for bedrifter og bransjer å være krystallklare på grepene de gjør for å sikre en bærekraftig og miljøvennlig produksjon – nøkkelfrasen her er «show, don’t tell». Et godt eksempel er et Heineken-skilt over en bar i Rio de Janeiro i Brasil laget av solcellepaneler, som kjøler ned ølet i baren nedenfor samtidig som det forteller deg om det. Hvordan kan man på best mulig vis inkorporere miljøbevisste valg og bærekraftige grep inn i produksjon, markedsføring og kommunikasjon – uten å kun fortelle om det?
Vi i NXT er svært opptatt av å ta ansvar og levere så bærekraftige tjenester som overhodet mulig, og vi ønsker å være pådrivere for de nødvendige endringene som må til i næringslivet. Bærekraftskommunikasjon er kjempeviktig, men vanskelig å få til. Vi kan hjelpe til med en rekke tjenester og oppgaver innenfor bærekraftskommunikasjon – ta kontakt med Tanja Schøien for en uforpliktende prat.
